Hvem oppfant rullatoren?

Den første rullatoren ble oppfunnet i 1978 i Västerås av oppfinneren Aina Wifalk. Omtrent 60 000 rullatorer foreskrives i Sverige hvert år, noe som gjør Sverige til landet med den høyeste tettheten av rullatorer i verden.

Rullatoren har samme ramme som et rullatorstativ, men den har tre eller fire store hjul festet til seg. Modellen har også styre og et sete. Setet er for når brukeren trenger hvile for å lade opp.

I ung alder begynte Aina Wifalk å studere til sykepleier, men da hun bare var 21 år fikk hun polio og måtte droppe studiene. I stedet omskolerte hun seg til rådgiver. En gang på 1950-tallet flyttet hun til Västerås hvor hun ble rådgiver ved Västerås sykehus. På slutten av 1960-tallet ble hun det som den gang ble kalt rådgiver for funksjonshemmede i kommunen.

I 1976 sluttet hun å jobbe som rådgiver for funksjonshemmede og mottok sykepenger fordi skuldrene hennes var blitt slitne av å ha gått rundt på staver i litt over tjue år. Hun begynte å tenke på skånsommere måter å hjelpe folk som har problemer med å gå på egenhånd, og i 1978 kom hun opp med en idé til en helt ny type hjelpemiddel på hjul. Samme år søkte hun om penger fra et statlig utviklingsfond for å få hjelp til å gjøre ideen til et ferdig produkt. Administratorene for fondet så potensialet i prosjektet og ga Wifalk økonomisk støtte samt koblet henne til et selskap, som bygde den første prototypen. Bare tre år senere hadde produksjonen startet.