Jeg bestemte meg for at jeg var verdt det, koste hva det koste ville.

Jeg heter Gail. Jeg er en 72 år gammel kvinne med en genetisk lidelse som påvirker bindevevet i hele kroppen. Leddene mine er løse og jeg har kroniske smerter. For 9 år siden fikk jeg behov for et hjelpemiddel til å bevege meg. Jeg bruker stokk hjemme i huset og på korte turer, og har kjøpt 4 forskjellige rullatorer som alle har skuffet meg. En av dem skulle være såkalt terrengrullator, men den kom seg ikke engang over sprekker i fortauet. Faktisk ble jeg skadet en gang den traff et hull: jeg falt. De siste 8-10 årene har jeg vært isolert og ikke klart å bli med andre på tur, til alle stedene jeg elsker.

”Jeg var ikke klar til å gi opp den jeg ønsket å være, så jeg fortsatte å søke på nettet etter andre muligheter. ”

Min Veloped gav meg frihet. Jeg kunne gå over steiner og røtter, bakken ned til stranda, osv. Jeg fikk et helt nytt perspektiv på livet. Jeg føler ikke lenger at jeg er fange i egen kropp. Du vil bli overrasket over hvor ofte du føler deg utenfor, selv sammen med venner, når du ikke er den du var før. Mens jeg var i Maine, gikk jeg lange turer hver dag, akkurat når jeg følte for det. Det ble en vits mellom mannen min og vennene mine at jeg bare ville forsvinne en dag med min "kule bil." Jeg klarte også å gå tur til fyrtårnet, som var det høyeste stedet på øya. Fikk meg også en tur på svabergene. Jeg følte meg som stjernekjendis: uansett hvor jeg gikk tiltrakk Veloped'en oppmerksomhet. Noen spurte for seg selv,  noen andre: folk ville vite hva Veloped var, hvor jeg hadde fått tak i den og på hvilken hjemmeside de kunne få mer informasjon.