Å falle for en eksepsjonell rullator

Artikkelen er skrevet av Greg Cooley, grunnlegger av 2LIV4,

Fornektelse

Jeg antar at man trygt kan si at jeg var i fornektelse. Jeg jobbet utrolig hardt i terapi etter ulykken for å kunne gå og holde balansen lenge nok til å kunne bevege beina fremover. Dessverre har jeg nok arr i ansikt og hodet som bevis på at det var en kamp, for å si det mildt. I årevis prøvde moren min å få meg til å bruke rullator, men jeg nektet og fortsatte å overbevise meg selv om at jeg ikke trengte en.

Mor vet best

Selvsagt, ingenting varer for evig, og en dag på jobben falt jeg stygt. Dagen etterpå gav moren min meg et ultimatum - Enten fant jeg meg en rullator selv innen 2 uker, ellers kom hun til å finne en til meg. Selvsagt var jeg fortsatt i fornektelse, og trodde ikke hun mente det seriøst. Men hun holdt ord, og to uker senere spurte hun meg om jeg hadde funnet en rullator jeg likte.

Å finne den rette

Den ettermiddagen satte jeg meg på nettet og begynte å lete etter en rullator. Jeg ville ikke ha en som så ut som en tradisjonell rullator, og etter å ha klikket på hundrevis av dem føltes det ut som, fant jeg en jeg var villig til å prøve. Senere den kvelden, ba mamma meg sende henne detaljene da hun ringte. Jeg gikk for en Trionic Veloped.

Ikke forlat hjemmet uten!

Uken etter kom det en Trionic Veloped på døra. Det tok meg litt tid, men til slutt ble det mitt American Express kort; med andre ord, "Ikke gå hjemmefra uten!"  som reklamen sier. Jeg har lagt hundrevis av kilometer bak meg på min Trionic Veloped og bruker den til alt fra å frakte dagligvarer,  en 25-kilos pose med dykkerutstyr samt den mest verdifulle lasten av alt, mine to pelskledde barn, Dexter og Chewy.

Min Veloped har vært over hele verden, spesielt i Karibien, Sør-Frankrike, Cuba og Irland. Jeg har brukt den på stranden, på steinete stier og over grov brostein, snø og is. Ingenting godt kommer ut av å falle, men i dette tilfellet førte det til at jeg fikk meg en eksepsjonell turvenn!