Min Veloped inviterer til fantastiske møter

Når jeg kommer til båthavna og kikker utover fjorden ser jeg at på en av pirene med grilllplass er to oppslåtte telt. Tar opp kameraet mitt og den største linsen og fester det på stativet som er montert på Velopeden. Det er to sykkelturister som camper der. Tar noen bilder og begir meg bort til dem. Jeg vil alltid innhente tillatelse før jeg bruker et bilde, som tidig som jeg er nysgjerrig på hvem de er. 

Blir litt overrasket når jeg ser det er to eldre menn. Når jeg hilser på dem for jeg et "hello" tilbake og "Pine can Little Swedish".

Det er to herlige menn 70+ fra Tyskland som har kommet fra Gøteborg og nå overnatter de her. i lille Söråker. Med en salig blanding av engelsk, svensk og tysk får jeg høre om deres fantastiske sykkelstrabas, og at de har Umeå som mål før de tar ferja til Vasa og fortsetter sykkelturen gjennom Finland.

De var fasinert av min Veloped, som jeg fortalt hadde blitt døpt til Ninja, siden hun tar meg "over stokk og stein", og jeg var like mye fascinert og imponert over dem. 

Noen dager senere traff jeg på Franskmannen Romain på samme sted. Også han kom syklende, men fra Norge via Docksta, Ångermanland. Nå satt han og spiste frokost etter å ha overnattet i skuret. Sykkelturen fra Frankrike hadde tatt 19 dager til han var i Söråker. Det ble en hyggelig samtale på engelsk. Noen reiserute hadde han ikke planlagt. Tenk å få møte disse sykkelturistene på langveistur her i Söråker. Helt utrolig!

Jeg gikk lattermildt avgårde og sendte en takknemlig tanke på hvor heldig jeg er som har min Ninja. Uten Velopeden hadde jeg ikke klart disse turene i all slags vær,  året rundt og som gir meg trening og velbehag.