18 nov. 2024
Fra å være veltrent, frisk kirurg til en hverdag med rullator.
Magnus Legert var tidligere elitespiller i tennis og arbeidet som ortopedisk kirurg. Men så tok livet en annen vending. Fra å være en frisk 50-åring lever han i dag med ataksi og har stort behov for rullator. Rehabilitering er en viktig del av Magnus sin hverdag, og uten et bra hjelpemiddel ville det ikke vært mulig. Her deler han av seg selv og sin historie for å kunne hjelpe andre til en aktiv hverdag.
Liker du denne rullatoren? Del den med vennene dine?
Artikkel skrevet av Emelie Högstedt
Hvordan var livet ditt før du ble syk?
– I yrket som ortopedisk kirurg etter ulykker arbeidet jeg med hammer, sag og skrutrekker. Hver eneste dag var en treningsøkt, der jeg var nødt til å holde meg i form for å utføre arbeidet mitt på en best mulig måte, så jeg løp, drev med styrketrening og veterantennis.
For sju år siden begynte du plutselig å få problemer med koordinasjon og balanse – hva skjedde?
– Jeg fikk de første symptomene da jeg trente i en utendørs treningspark, og bena mine begynte å bevege seg ukontrollert. Det ble sakte men sikkert verre etter hvert og til slutt hadde jeg problemer med å gå. Etter mange måneders utredning hos nevrolog kunne man konstatere en forandring i signalene fra bryst- og nakkevirvlene, men ellers var alt normalt. Etter det fikk jeg utmattelsessyndrom. Først etter to års terapi og rehabilitering kunne jeg gå nokså uhindret. Jeg begynte å jobbe mer, trene mindre, og ble stadig sykere. Jeg ramlet og brakk ankelen i 2021, kom tilbake og kunne jogge med staver i 2022, men samme år fikk jeg covid-19. På denne tiden for ett år siden kunne jeg knapt prate, ikke gå, pustemusklaturen sluttet å fungere og jeg mistet nesten alt håret på kroppen. Jeg trodde ikke jeg skulle oppleve julen. Da jeg til slutt gikk på maksdose med antidepressiva begynte det å snu seg mentalt. Jeg hadde lavt folsyrenivå og lav B12-verdi, men normale blodverdier, noe som ikke skal kunne være mulig. Jeg bestemte meg for å prøve B12- og folsyremedisinering. Etter noen dager snudde alt seg. Jeg leste også en artikkel av dosent Herman Nilsson-Ehle som støttet denne utrolige effekten. Over natten kunne jeg strekke ut hendene uten å skjelve, og etter ett par uker prate og gå med rullator.
Du har et stort behov for rullator – fortell.
– Jeg ville bygge opp meg selv igjen, komme meg ut i skog og mark, og på den måten lære meg å gå bedre, kanskje til og med løpe. Naturen innholder all den treningen man behøver, men det viste seg at det var umulig å få tak i en terrenggående rullator. Regionen har kjøpt inn rullatorer der hjulene stiller seg på tvers, som er ustabile sidelengs og har dårlige bremser. Da jeg testet en ute i terrenget holdt jeg på å slå meg i hjel. Det var da jeg på egenhånd fant Trionic sine rullatorer på nett.
På hvilket vis forandret en rullator din hverdag?
– Den er totalt forandret og hvilken frihet. Jeg har hatt en Trionic Veloped i tre uker nå og har så smått begynt å småjogge. Det trodde jeg ikke skulle være mulig og hvilken glede det er å komme ut i skogen. Jeg får ofte kommentarer som "bra jobba!" av forbipasserende noe som også øker selvtilliten.
Det finnes et stigma omkring det å bruke rullator – hvordan var det for deg?
– Når jeg var tvunget til å bruke en rullator for første gangen for å komme meg til legen for omtrent ett år siden, følte jeg meg verdiløs. Jeg var forfengelig før skal du vite. Nå bryr jeg meg ikke om det i hele tatt og bruker heller rullatoren enn handlevogna i butikken. Trionic sin terrengVeloped er dessuten tøff - da kan folk bare fantasere om hva jeg var før jeg trengte den.
Hvordan ser du på fremtiden?
– Jeg har respondert utrolig på å innta B12, så nå håper jeg på at muskelfunksjonene kommer til å være der og bare bli bedre. Jeg har hjernetrøtthet, funksjonsnedsettelse og vet ikke om hvor mye av mine skadede nervebaner som kommer tilbake, men jeg tenker på meg selv som frisk og jeg lever mitt andre liv nå. I november skal jeg forelese på en seniormesse og jeg håper at flere får tilgang til de hjelpemidlene de trenger. Fremfor alt rullatorer som fungerer i hverdagslivet og gir tilgang til et aktivt friluftsliv. Det behøver nødvendigvis ikke være det å komme ut i terrenget. Det kan være noe så enkelt som å komme over dørstokken.
