Fra å være veltrent, frisk kirurg til en hverdag med rullator.

Artikel skriven av Emelie Högstedt

Hvordan var livet ditt før du ble syk?

– I yrket som ortopedisk kirurg etter ulykker arbeidet jeg med hammer, sag og skrutrekker. Hver eneste dag var en treningsøkt, der jeg var nødt til å holde meg i form for å utføre arbeidet mitt på en best mulig måte, så jeg løp, drev med styrketrening og veterantennis.

For sju år sidan begynte jeg plutselig å få problemer med koordinasjon og balansen - hva skjer?

– Jeg fikk de første symtomene da jeg trente på utendørsbane og bena mine begynte å bevege seg ukontrollert. Det ble sakte men sikkert værer etterhvert og til slutt hadde jeg problemer med å gå. Etter mange måneders utredning hos nevrolog kunne man kontstaterer en forandring i signalene mellom bryst- og korsrygg, men ellers var alt normalt. Etter det fikk jeg utmattelsessyndrom. Først etter to års terapi og rehabilitering kunne jeg gå nokså uhindret. Jeg begynte å jobbe mer, trene mindre, og ble stadig sykere. Jeg ramlet og fikk brudd i ankelen i 2021, samme år som jeg fikk Covid-19. På denne tiden for ett år siden kunne jeg knapt prate, ikke gå, pustemusklaturen sluttet å fungere og jeg hadde mistet nesten. Jeg trodde ikke jeg skulle oppleve julen. Da jeg til slutt gikk på maksdose for antidepisiva begynte det å snu seg mentalt. Jeg hadde lavt folsyrenivå og lav B12-verdi, men normale blodverdier, noe som ikke skal kunne være mulig. Jeg bestemte meg for å prøve B12 og Folsyremedisinering. Etter noen dager snudde alt seg. Jeg leste også en artikkel av dosent  Herman Nilsson-Ehle som støttet denne utrolige effekten. Over natten kunne jeg strekke ut hendene uten å skjelve, og etter ett par uker prate og gå med rullator.

Du har et stort behov for rullator – fortell.

– Jeg ville bygge opp meg selv igjen, komme meg ut i skog og mark, og på den måten lære meg å gå bedre, kanskje til og med løpe. Naturen innholder all den treningen man behøver, men det viste seg at det var umulig å få tak i en terrenggående rullator. Kommunen har handlet inn rullatorer ser forhjulene bare går på tvers, og er ustabile sidelengs, og har dårlige bremser. Når jeg testet en ute i terrengen holdt jeg på å slå meg i hjel. Det var da jeg på egenhånd fant Trionic sine rullatorer på nett. 

På hvilket vis forandret en rullator din hverdag?

– Den er totalt forandret og hvilken frihet. Jeg har hatte en Trionic Veloped i tre uker nå og har så smått begynt å småjogga. Det trodde jeg ikke skulle være mulig og hvilken glede det er å komme ut i skogen. Jeg for ofte kommentarer som "bra jobba!" av forbipasserende noe som også øker selvtilliten. 

Det fins ett stigma omkring det å bruke rullator – hvordan  var det for deg?

– Når jeg var tvunget til å bruke en rullator for første gangen for å komme meg til legen for omtrent ett år siden, følte jeg meg verdiløs. Jeg var forfengelig før skal du vite. Nå bryr jeg meg ikke om det i hele tatt og bruker heller rullatoren enn handlevogna i butikken. Trionic sin terrengVeloped er dessuten tøff - da kan kan folk bare fantaserer om hva jeg før jeg trengte den.

Hvordan ser du på fremtiden?

– Jag har respondert utrolig på å innta B12, så nå håper jeg på at muskelfunksjonene kommer til å være der og bare bli bedre. Jeg har hjernetrøtthet, funksjonsnedsettelse og vet ikke om hvor mye av mine skadede nervebaner som kommer tilbake, men jeg tenker på meg selv som frisk og jeg lever mitt andre liv nå. I november skal jeg forelese på en seniormesse og jeg håper at flere for tilgang på de hjelpemidlene de trenger. Fremfor alt rullatorer som fungerer i hverdagslivet og gir tilgang til et aktivt friluftsliv. Det behøver nødvendigvis ikke være det å komme ut i terrenget. Det kan være noe så enkelt som å komme over dørstokken.